Selvfølgelig er den menneskelige hjernen imponerende. Men moderne liv er forvirrende. Vi hadde trengt klare tanker for å sortere. Men nevropsykologer kan fortelle oss at tanken ikke er på høyde med komplekse følelser. Arthur Koestler hadde tilsvarende bekymringer for flere tiår siden, i sin bok The Ghost in The Machine. Etter det har vi fått enda mer å forholde oss til. For mye tenkning skaper behovet for å glemme. Å glemme seg selv nok, kan være en krevende utfordring.
Ideelt sett skulle vi ønske oss en selvkontroll som behersker tanken og følelsen; at vi kan snakke oss selv til ro og være selvtrøstende. Men det er altså da hjernen skuffer. Svært mye av samtidens psykologi og psykiatri handler om at vi må arbeide med tankene våre, fordi vi tenker for destruktivt.
I fraværet av det ideelle bør vi innse selvforglemmelsens nytte og nødvendighet. Det tales gjerne om "flukt" når vi forsøker å avlede oss selv, om å stikke av fra problemene. Kanskje det også; men det er behov for et langt mer nyansert perspektiv. Teknikker for selvforglemmelse er nødvendige for at vi ikke forgår i selvoppmerksomhet. Et annet ord for det samme er time-out. Behovet for time-out er en konsekvens av at det er for mye time-in.
Finn Skårderud
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar