“There is no hope unmingled with fear, and no fear
unmingled with hope.”
Baruch de Spinoza ble født inn i en spansk-portugisisk
sefardisk familie i
Amsterdam, som ga ham en ortodoks jødisk oppdragelse og utdannelse. Sommeren
1656 ble han utstøtt av det jødiske samfunnet for sin kjetterske oppfatning om at gud er en mekanisme av naturen og universet og at bibelen er et
metaforisk og
allegorisk verk som blir brukt til å undervise om Guds natur. Begge disse påstandene er basert på en form for
cartesianisme. Etterpå tok han i bruk fornavnet
Benedictus – den latinske formen av det hebraiske navnet
Baruch og det spanskportugisiske navnet
Bento.
Han var 24 år da han ble innkalt til synagogens eldste, som ville vite om det var riktig at han hadde uttalt at Gud muligens har et legeme, at sjelen rett og slett er liv, og at
Det gamle testamente ikke sier noe om evig liv. Spinoza svarte trolig bekreftende på dette, for han ble utstøtt av menigheten, og forbannelsen lest over ham, mens stearinlysene ble slukket ett for ett (som symbol på hans åndelige død), og
shofar, bukkehornet, sendte ut klagende toner i bakgrunnen. I forbannelsen het det at man forgjeves hadde forsøkt å vende ham borte fra kjetteriet, og at han derfor kjennes skyldig. Det øverste råd har bannlyst ham: "Med englenes fordømmelse og helgnenes dom bannlyser vi, forbanner og utstøter vi Baruch de Spinoza. La ham være forbannet ved dag og forbannet ved natt, la ham være forbannet når han går til hvile og forbannet når han står opp, forbannet når han går ut og forbannet når han kommer inn. Måtte Gud aldri mer gi ham tilgivelse eller kjennes ved ham, måtte Guds vrede og mishag fra nå av lyse mot dette mennesket, avsky ham med alle de forbannelser som nevnes i
Toraen, og utslette hans navn fra jordens overflate. Måtte Gud avskjære ham fra alle
Israels stammer, så han kan lide vondt. Så advares de alle hermed mot å ha samkvem med ham i skrift, ingen må tjene ham, være under samme tak som ham, ingen må gå ham nærmere enn fire alen, og ingen må lese noe dokument som er skrevet med hans hånd eller diktert av ham". Denne forbannelse rammet også andre jødiske kjettere, som lett kunne gå helt til grunne, siden de vanskelig ble godtatt i et kristent samfunn og dermed falt helt utenfor. Spinoza var utdannet optiker og ser ut til å ha klart seg bra.
Spinoza valgte å leve et liv i ensomhet og tjente til livets opphold ved å slipe og polere linser til briller, mikroskoper og teleskoper, noe som på den tiden var et nytt yrke. Likevel gjorde skriftene ham berømt. Men da han ble tilbudt et professorat i filosofi ved universitetet i
Heidelberg i
1673, takket han nei da han uforstyrret ville vie seg til sin egen tenkning.
